Helter på ski:
møt Hemsedal skipatrulje
En actionfylt hverdag
Du har kanskje sett de i løypa med et førstehjelps-kors i gul refleks på ryggen. Kanskje har du møtt de fordi du eller noen du kjenner har skadet seg på ski eller snowboard, eller du har hilst på de i heisen. For Hemsedals skipatrulje er ryggraden i Hemsedal skisenter: en gjeng lidenskapelige, trofaste og erfarne mennesker som lever for skikjøring som er morsomt, trygt og gøy for alle.
– Vi startet skipatruljen i sin tid fordi det var en del ulykker og uhell i skisenteret. Før var det Røde Kors som var her, men de kom kun i helgene, så da det ble flere gjester og flere skader, fant vi ut at vi måtte starte vårt eget initiativ, forteller sjef Ole Johnny Ødegaard, som har jobbet i Hemsedal Skisenter siden påsken 1977, og over 35 år i Skipatruljen.
Hvert år har Hemsedal skisenter et gjennomsnitt på 900 skader, og da er det viktig å ha erfarne folk klare til utrykning. Hverdagen er variert, og byr på både gode, dramatiske og actionfylte øyeblikk. I sine år i patruljen har Ole Johnny vært med på redningsaksjoner i fjellet etter stengetid, hendelser forbundet med snøskred, leteaksjoner og utallige alvorlige og lettere skiskader. Han har også selv fått prøve å henge i sele under luftambulansen under treningsøkter med kollegaer i helsetjenesten.
– Det føles som å sveve på en sky, men det går veldig bra, forteller han.
– Vi har så mange historier fra jobb, at det er vanskelig å peke ut kun en. Men det beste med jobben er å kunne være ute på ski i alt slags vær og hjelpe mennesker i nød.
I dag leder han gjengen på rundt 13 personer som er en del av Hemsedal Skipatrulje, og i høysesongen er mellom 4 og 7 på jobb hver dag.
Blant dem er Anne Evensen, Kim Müller, Ola Anderdal, Peter Sjøgren, Gunnar Westholm, Per Ivar Jørve, Per Ola Seim, Geir Carlstrøm, Linda Tørn, Christian Kjølholm, Arild Grøndalen, Jon Ola Haugen, Steinar Willandsen og Daniel Lidberg.
Mange av dem har jobbet her i over 20 år allerede, og ingen har tanker om å slutte.
– Det er arbeidsmiljøet som gjør det, sier kollega Ola Anderdal, som har jobbet i patruljen siden slutten på 90-tallet.
– Det er så gode kollegaer og jeg koser meg veldig på jobb! Jeg får være ute hele dagen også, så det er fantastisk deilig!
– Og så er det alltid spenning i hverdagen, det er aldri to dager som er like, skyter Kim Müller inn, som har jobbet i patruljen siden 2007 og som akkurat har kommet tilbake til skipatruljehuset etter å ha hjulpet en gjest som har falt og slått seg.
Verdien av gode kollegaer
For det er mange som står på venteliste i håp om å få en jobb i skipatruljen. Vi spurte hvor lang tid folk må planlegge å vente for å få en sjanse på drømmejobben.
– Nei, når er det vi blir pensjonister? spøker Kim, og gjengen ler godt.
For her er det ingen som har planer om å pakke sammen skistøvlene i nærmeste fremtid.
– Jeg vil nok påstå at det er gode kollegaer, og det at det er hyggelig å komme på jobb, som er det beste. Og så er det fantastisk å stå så mye på ski, og man treffer så mange hyggelige gjester, sier Anne.
– For å få jobb i Skipatruljen må nok en av oss bæres ut først, sier Kim, og gjengen bryter ut i latter.
– Det at ingen slutter tror jeg sier veldig mye om hvor bra vi har det på jobb, fortsetter han.
– Vi har det stort sett morsomt, og så er det jo litt galgenhumor, men det må det jo være, ler Anne.
– Vi er en stor familie på godt og vondt.
Skiglede og skivettregler
I dag er det en rolig dag i bakken, noe som ikke er normen: Ofte kan det være flere skader samtidig, og da må gjengen samkjøre seg og være beredt på at alt kan skje.
– Når det gjelder så er vi et team, og vi jobber veldig godt sammen, sier Ola om travle dager.
–Vi er veldig trygge på hverandre, og på våre samarbeidspartnere i helsetjenesten og ambulansen. Det tror jeg er viktig når det skjer alvorlige hendelser, som det dessverre gjør i blant. Da er det essensielt å beholde roen. Men det er vi veldig gode på, fortsetter han.
– Det går ganske automatisk: du gjør sånn, og jeg gjør sånn, det er en del mengdetrening i det, forteller Kim.
– Skjer det noe alvorlig, så er det ikke rom for diskusjon. Da er det viktig å være så samkjørte som vi er, og derfor har det fungert godt til nå, bank i bordet, sier Anne,
Skivettreglene er også en viktig del av informasjonen Skipatruljen ønsker å meddele.
– Ikke kjør over egen evne. Det er hovedregelen, og pass på barna, sier Kim.
– Husk også at skiløperen som kommer bakfra har ansvaret, sier Ola.
– Og at det er skikkelig dumt å sette seg ned bak bakketopper, og alle som har barn i bakken bør alltid ha barna foran seg så de ikke kjører seg vill, sier Ole Johnny nikkende.
Men ved spørsmål på hvor mange timer de bruker i skistøvler hvert år, må alle tenke seg godt om.
– Fy søren, det er mange! Jeg tror vi har på skisko i minst 800-900 timer på jobb hver vinter, men det teller uten dagene du selv har fri og kjører i heisen, sier Kim, som ofte er å finne i løypa eller på Hemsedalsfjellet selv på fridager.
– Det er vår store lidenskap. Jeg ville ikke hatt det på noen annen måte, sier han.
Dersom du er uheldig i bakken når du Skipatruljen på +4790609826.
Skivettreglene
Enhver skiløper må forholde seg slik at han eller hun ikke skader seg selv eller andre.
Alle må avpasse fart og kjøremåte etter ferdighet, terreng, føreforhold og trafikk i bakken.
Det er forbudt å kjøre rett utfor unntatt under organisert trening.
Den som kommer bakfra har ansvaret for å unngå kollisjon.
Den som kjører inn i, eller krysser en bakke, må påse at dette skjer uten fare. Det samme gjelder etter stans.
Stopp ikke på trange og uoversiktlige steder.
En skiløper på vei oppover må bare benytte ytterkantene av bakken.
Skistoppere er påbudt. Kontroller at bindingene er riktig innstilt.
Følg skilting, merking og anvisninger. Ved skader har enhver plikt til å hjelpe.
Vitner og medvirkende plikter å oppgi personalia.